Kom og se!

Publisert i avisen Dagens «i Fokus» spalte 14. februar 2020

Hva tror Den ortodokse kirke? Dette er et spørsmål jeg får regelmessig. Det følges gjerne opp med et tilleggspørsmål: Hva skiller dere fra andre kristne? De som spør forventer da som regel å få en liste med læresetninger som skiller ortodokse kristne fra andre kristne. Svaret som jeg pleier å gi og som er det som ortodokse gjerne svarer er: «Kom og se!» «Kom på gudstjeneste så skal du få se og erfare hva og hvem vi tror på.» Den som stiller spørsmålet er naturlig nok litt overrasket over svaret.

Men hvorfor svarer ortodokse kristne slik? En skal ikke lese mye i Skriften før en oppdager at tilbedelse står i sentrum. Det første av de ti bud dreier seg om tilbedelse: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! (2Mos20:3-4). Hvem du tilber forteller hvem du tror på. Hvordan en tilber sier hvilken Gud en tror på. Mosebøkene og flere andre bøker i Skriften inneholder nøye og detaljerte beskrivelser av hvordan Gud skal tilbes. Tabernaklet og templet beskrives i detalj, materialer, farger, tekstiler og dimensjoner. Prestenes oppførsel, bekledning og så videre. Dette er hverken tilfeldig eller likegyldig. Gudstjenestene åpenbarer hvem Gud er og Gud kan ikke tilbes på hvilken som helst måte. I Skriften er templet stedet hvor Gud bor, det er Hans fotstol. Templet er møtepunktet mellom himmel og jord. Flere ganger står det at Herrens herlighet fylte templet/tabernaklet. Guds nærvær fylte tempelet som røyk. Og når Moses som talte ansikt til ansikt med Gud kom ut av tabernaklet lyste det av ansiktet hans.

De kristne gudstjenestene er møtepunktet mellom himmel og jord. Engler, kjeruber, hellige, mennesker på jord og i himmelen samler seg da om Guds trone. Denne foreningen finner sted i Jesus Kristus, Han som er sann Gud og sant menneske. I Ham forenes himmel og jord, skaper og skaperverk. Som moderne mennesker er vi blitt vant til å tenke at tro er noe som sitter i tankene eller i følelsene våre. Men i et samfunn som i økende løsrives fra livets grunnforhold og blir mer abstrakt, har vi lett for å glemme at vår tro på Jesus Kristus først og fremst er praktisk og at den kommer til utrykk i tilbedelsens språk. Det er i gudstjenestene at den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus åpenbares som Herre og Gud. Det er i gudstjenesten Skriften åpnes og sløret som dekker øynene våre trekkes til siden. Da ser og smaker vi den oppstandne og opphøyde Jesus Kristus i hans himmelske herlighet.

Herlighet og ære er også den betydning «doksa», som er en del av ordet «ortodoks», primært sett har. Ortodoks betyr sann eller rett ære og herlighet. Dette er ord som er nært knyttet til tilbedelse. Hengivenhet og overgivelse er ikke noe en kan lese eller tenke seg frem til. Tilbedelse er sanselig og omfatter hele legemet. I tilbedelse ser, hører, lukter og smaker vi. Vi veksler mellom å stå, knele og bøye oss, det synges, ofres og mottas. Tilbedelse er praktisk og sentrert om Jesus Kristus. Her er Kirkens sentrum, og her er kilden til alt Kirkens liv og all kristen handling i verden. Det betyr noe hvordan vi tilber Gud. Tilbedelse er teologi. Men tilbedelsen stopper ikke hvor Kristi legeme og Guds folk er samlet. Den er ikke innestengt i en bygning, men fortsetter ut hverdagen og i dagliglivet. Sann tilbedelse må også praktiseres i lydighet mot Kristi bud, i kjærlighet, oppofrelse for vår neste og ved å ta opp og korset og følge Jesus Kristus.

fader Theodor

%d bloggere liker dette:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close