Jul i Den ortodokse kirke

Teksten ble skrevet for avisen Dagen i spalten «i Fokus» 22. desember 2020.

Hvordan feirer ortodokse kristne jul? Mange vet kanskje at ortodokse kristne feirer Kristi fødsel 7. januar. De største ortodokse kirkene følger nemlig den eldre julianske kalender som ligger 13. dager etter den nyere gregorianske kalenderen. 

Det er imidlertid mange millioner ortodokse kristne, deriblant mange av oss i Norge, som feirer Kristi fødsel 25. desember på den gregorianske kalenderen samtidig med katolikker og de fleste protestanter.

Hva skiller ortodoks julefeiring fra protestantisk julefeiring i Norge? Siden begge feirer Jesu Kristi fødsel så er det selvfølgelig en del som i utgangspunktet er felles. Vi har i det store og hele den samme Bibelen og leser mange av de samme tekstene i høytiden. 

Men i praksis er nok en av de viktigste forskjellene at nordmenn begynner feiringen lenge før den egentlige høytiden starter med julebord og julefest noen ganger allerede i slutten av november. 

For oss begynner ikke festen før 25. desember etter en lengre fasteperiode. Fasten brytes først juledag etter at vi har vært i kirken og feiret Den guddommelige liturgi (tilsvarende messe/nattverdsgudstjeneste) like over midnatt eller tidlig om morgenen. Og da kan festen endelig begynne.

Julefasten starter 15. november, 40 dager før jul. Å faste betyr i praksis å holde seg borte fra visse typer mat, som for eksempel kjøtt, fisk og meieriprodukter. 

Men det er like viktig å praktisere kristne dyder (et annet ord for Åndens frukter) som avholdenhet, gavmildhet, tålmodighet og ikke minst kjærlighet. I fastetiden går en også mer i kirken og bruker pengene en sparer på enklere mat til å gi til de fattige.

Fasteperioden før jul brytes imidlertid opp av flere høytidsdager. Særlig feiringen av Guds Mor Marias fremtreden i templet 21. november er viktig, men også for eksempel apostelen Andreas 30. november og særlig hellige Nikolai 6. desember (og den hellige martyren Lucia 13. desember). I Norge feirer vi også en norsk helgen 15. desember, hellige Trifon. 

Hellige Nikolai, eller Nikolas (gresk) er en av Kirkens aller største og kjæreste helgener og var en biskop på 300-tallet. Han er blant annet kjent for sin gavmildhet. Tradisjonen med å gi hverandre gaver til jul stammer fra ham og ortodokse barn får gjerne gaver eller andre oppmerksomheter 6. desember for å minnes hellige Nikolai. 

Selv om julefeiringen vår begynner senere, så varer den desto lengre etterpå med flere høytidsdager, for eksempel Guds mor Maria 26. desember, Kristi omskjærelse 1. januar, Kristi dåp 6. januar og, helt til slutt, 2. februar, som er Kristi frambærelse i templet (kyndelsmesse).

Den ortodokse kirke er den nest største kirken i verden. Det sier seg selv at det finnes mange lokale tradisjoner og skikker som ikke følges av alle overalt. Mange ortodokse kristne i Norge er immigranter og følger derfor tradisjonene sine fra hjemlandet. 

De fleste ortodokse kristne i Norge pynter juletrær, og når høytiden har begynt og julefreden senket seg spiser mange pinnekjøtt, svineribbe, kakemenn og pepperkaker og drikker julebrus, akevitt og juleøl. Vi bruker også tid sammen med våre nærmeste, venner og besøker noen det er lenge siden sist.

Med de aller varmeste ønsker om en velsignet, gledelig jul og feiring av Kristi fødsel!

fader Theodor

%d bloggere liker dette:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close